Daudingekvider

Ved steingard eg helsar dauden, avgrunden forestaar. Mitt riige ligger øyde; hærfolk, fe og frender. Trong er natten, stor er nauden; For skjæbnen rår norner. O, liivet raadet mig! svek mig, sviker dig med! 57. Sol må svartne, synke jord i hav, fra himmelen svinne de klare stjerne; frem velter røyk og vådeild, høyt leker flammer mot selve himmelen. Liivet af mig render, der eg helsar dauden hatefuld

Submitted by Cyberwaste — Apr 26, 2025

Eg våker, fryser, træler Lider stille i rimkold natt Maren rir mi einsemds trøyst Kvelar all mi von, all mi lindring Eg ligg som lik på skuggeseng; tyngjar mitt sinn med dunkelt klårsyn Haustmyrke tankar piner sliten kropp og brukket sjel Mang ein god frende slo liivet ihjel Men eg uredd i striden går (for) Gudemakter gav mig æren til min døyande dag Ei i nåde må eg fara i kjettersk kamp for blod og brødre heim og frender Etter mannefall Hel vil tørste på denne daudens store dag Storm må rase, mørke senke ljos der Naglfar seiler i rimkold natt Efterkommer av kvitekrist: Di von er forsaken i rimkold natt! Her skal hevnas ditt bistre svik Tåken ligg tett rundt din golde heim eld og frost gnager din sjel og vindar blæs mot meg ein blodstenkt eim Allfader helsar meg med stille høgsinn ber meg hogga med ufred i augo

Submitted by Celtic Frost — Apr 26, 2025

Mulden stinker der jeg graver i frykt runer risset dypt i eiketre Under torva hviler galskapens hymner tekster som kaller, og lokker meg ned Omgitt av en tåkeheim... Er det skyggene som tviler? Graver jeg mot dødsriket? For galdrabåker på Holar Kirke Svartgalder Gammel visdom males på min sjel Trekk meg ned i kulda, mitt nivelhel

Submitted by Immortal — Apr 26, 2025

I mørke Hundlandsfjord lå tunge langskip I blodig starn tross iskalde bølger Det ventende strandhogg i isvind trekker Hærmenn knuger våpen kvassøyd på land Odins runer skal reises i striden Og sverd synge i de kvite riker Ville kampen Hevn for frender Blodet fosser På blanke egger Hatet brenner Og ravner skriker Der kors møter hammer Min lagnad det var å volde strid Vi var underlegne altfor lenge Våre våpen vil dømme den kvite ravnen I forfedres ære vi reiser den blodige hammer Det pulserende bittet Der banesår sitter Undermarkens mørke Krevende kall Felte hæren Som byrde bringer Satte foten ned På fiendens hals Blodtåka svøper De fallnes skjebner Naglfar seiler Og Hel tar i mot

Submitted by Grave666 — Apr 26, 2025

Årer tas inn der vinden tar tak seilene rives og slites Ismengder knuses i mørke tak til vår motløse ende vi drives Dødsvigd, dauing vi kommer Svart i frosten, det jotneskip fylles av redselens jammer Kortvevd Gudmunds sjel den skjelver der i stormkast hans skip vi rammer Dødsvigd, dauing vi kommer Jeg talte til æser til åsa sønner slik enden lokker meg Jeg for ut alene og om jeg dør ved kampens hånd; Til åsa hallen jeg drar med guder ved min side Bryt ei sverdet, niding! Det stikk lengre enn din grunn! Der åsa høvding skjebne forsegles henter Valfar den krigers stund

Submitted by Finntroll — Apr 26, 2025

Bonden gråt øver verdi øyde likbål brennes i Gudbrandsdal Dauden feires på Nordmans vis pesta gjeng frå gard til gard Der din hånd ei ljos kan verge skjærer dauden liiv frå stammen grein for grein Likbål brennes i Gudbrandsdal Til menneskets tidehverv er ei meir

Submitted by Corpse Grinder — Apr 26, 2025