Hibjørnen

Soli ho kvervar støtt på sin sti Skogens hjuring hev krabba i hi Drøymer søtt på ei moseseng Om summande biar i blomstereng Soli ho kvervar beint i si bane Honnigdraum lokkar mitt gap og mi gane Vindane ular og elva ligg still Eg lyt nok kvile litt til Der ute syng isen sin svevnlokkesong Yver land, yver tjørn Yver binna og yver bjørn Der ute syng isen sin svevnlokkesong Yver åker og eng Yver hi og dvaleseng Soli ho kvervar støtt på sin sti Dagen veks i eit krympande hi Hjuringen blæs og møyane lokkar Svarttosten kvitrar som rismålsklokkar Der ute syng verda si vaknevise Yver land, yver tjørn Yver binna og yver bjørn Der ute syng verda si vaknevise Yver åker og eng Yver hi og dvaleseng Yver binna og bjørn Ut or hi og dvaleseng

Submitted by MetalElf — Feb 14, 2026

Bjørnesyster, Bjørnebror Eg leitar støtt, finn berre spor Forlatt er skogens høvdingstol Jagd derfrå er skogens mor Hugens stilause skog Djupt, inn meg drog Kring minnas aldrande trær Er du allstøtt nær Himinndotter! Mi syster i skogen Vis meg kor eg finn, kor det veks Vis meg kven eg var og er Birna Vis meg kven eg var Då eg jaga vidt Då du jaga fritt Før skogane svann Før elva vart temt Og mannahugen vendt Sei meg kva du heitte før Då himmelnatt var heim Himinndotter! Mi systеr i skogen Hold mi hand, lat oss vandra Steg for steg gjønå Mørkеt og ljos Syster kjær Vil du heim att vende? Utan ande Er livet stutt Skogen er feigd Utan sin hyrde

Submitted by MetalElf — Feb 14, 2026

Seier ned, seier inn, seier inn i hold og skinn, djupt i blod, djupt i sinn, som ein vind eg forsvinn. Som ein vind… eg forsvinn. Hertō Rādiþ Hertō Rādiþ Hertō Rādiþ (Reidmannē Wiljan) Hertō Rādiþ Hertō Rādiþ (Reidmannē Wiljan) Hertō Rādiþ (Reidmannē Walas) Hertō Rādiþ (Reidmannē Wiljan) Hertō Rādiþ (Reidmannē Walas) Hertō Rādiþ Reidmannē Wiljan Hertō Rādiþ Reidmannē Walas Hertō Rādiþ Reidmannē Wiljan Hertō Rādiþ Reidmannē Walas Hertō Rādiþ Reidmannē Wiljan I kimen av alt, Trommer ei takt, Kjennsleskipets ror (Hertō Rādiþ Reidmannē Walas) Av gull, av stein, dansar vilt utan bein, brister utan å brjota (Hertō Rādiþ Reidmannē Wiljan) Eg synk ned i mørkret, Det blenkjande kvite, Fell heile mi yte Berre kimen står att, Heilt forlatt. Utan banda som batt (Eg synk) Utan banda som batt (Ned i Mørkret) Som et frø, finn eg styrke, i mold og i myrke (Det blenkjande kvite) Det som kostar, djupt - det lønar, djupt (Fell heile mi yte) (Hertō Rādiþ Reidmannē Wiljan) (Hertō Rādiþ Reidmannē Walas) Eg kverver med sola, Dansar med månen Som eit tre, fell og lauva. Som ein fisk som vinder heim, (eg smeltar med isen) Symjer oppstraums. Frå ljos til livmor (Symjer oppstraums med fiskane) Går i hi med bjørn! Går i hi med bjørn! Går i hi, går i hi, går i hi med bjørn! Går i hi, går i hi, går i hi med bjørn! Går i hi, går i hi, går i hi med bjørn! Går i hi, går i hi, går i hi med bjørn! Reidmannē Wiljan (Hertō Rādiþ) Reidmannē Walas (Hertō Rādiþ) Som ny, (Reidmannē Wiljan) Eg ris frå mørkret (Reidmannē Walas) Det blenkjande kvite (Reidmannē Wiljan, Reidmannē Walas, Reidmannē Wiljan) Hertō Rādiþ (Reidmanne Walas)

Submitted by NecroLord — Nov 11, 2025

Sal din hug og lat den ri og renna Med blinde augo vil du vegen finna Djupt du dreg anden inn – let tankar svinna Langsamt slepp anden fri – i vinden rida Spinn spindel – tvinn i tankar, kverv i syn Seidsongen, lint den lokkar hug or ham Fram gjøno døri, gjøno kongro-sløri Fram, ber med bare føt, den tunge børi Ut in ditt indre ventar bratt ein sti Høgt der på Lyvjarnut stend møyar ni Ved fyrste stad der stiar krossar, biar du legg frå deg kleda, alt du eige med Der du er på veg, er dei til ingen nytte Børa letnar, framom ventar tyngre veg Ved andre stad der stiar krossar, biar du legg frå deg tida, tunge tankar med Der du er på veg, er dei til ingen nytte Børa letnar, framom ventar tyngre veg Ved tridje stad der stiar krossar, biar du Legg frå deg reidsle, legg di maske ned Der du er på veg, er dei til ingen nytte Børa letnar, framom kjem dei tyngste steg Nakjen der på nuten, kjenner berget deg Nordre slær si ørnevengje, vinden dreg Kring deg fær kvendeskuggar dansande Ramme runar, mæl og manar, yve deg Sott og sår or marg og bein or kjøt og blod or hold og skinn i vær og vind ut du svinn eg manar deg inn i berget blå der korkje sol ell måne skin deg på eg maner til skogen der ingen bur og til den sjø som ingen ror djupt under jordfast stein til ingens mein gjønom elva renna havet venda I vær og vind ut du svinn Korkje sol ell måne skin deg på Synk i den sjø som ingen ror I elva renna, i havet venda Lyvjaberg hev alltid stende til trøyst for sjuk og såra Kvar og ein som berget kliv Lækjast for livslang sott Legg den att på Lyvjaberget Hødgi der åar alle, buktar støtt seg nord og nedan Bergar den som berget maktar English translation Saddle your soul and let it ride With blind eyes, you’ll surely find the way Draw your breath in – let your thoughts fly Let it out slowly – on winds you’ll bide The spindle spins, the thoughts entwine revolving sight The enchantment song lures the soul from its shape Out through the door, through the cobweb-veil Out borne on bare feet, a heavy burden Out in your innermost, a steep trail ahead High upon Healing-Peak, nine maidens await At the first stop where paths cross, you pause Leave clothes behind and all you own Where you are heading, they’ll be of no use The burden lightens, but heavy is the trail ahead At the second stop where paths cross, you pause Leave time behind, and weighty thoughts Where you are headed, they’ll be of no use The burden lightens, but heavy is the trail ahead At the third stop where paths cross, you pause Leave fears behind, let fall all masks Where you are headed, they’ll be of no use The burden lightens, but heavy is the trail ahead Naked at the top, the mountain knows you North waves an eagle-wing, the wind it draws The shadow-women dance about you They sing for you, chanting powerful runes Wounds and sickness Of marrow and blood Of meat and bone Of flesh and skin into weather and wind you fade I summon you into the mountain blue Where neither sun nor moonshine can reach you I summon you into the forest where no one dwells and out to the sea where no man rows Deep beneath an earthbound stone out of harm’s way Run through the rivers and roll with the ocean tides Into weather and wind you fade Neither sun nor moonshine can reach you Sink in the sea where no man rows Run through the rivers and roll with the ocean tides Healing-mountain stands for eternity It comforts the sick and the sore Each and every one who assails that rock Will find their lifelong ailment cured Leave it behind on Healing-Peak Where the rivers and streams dance northwards and down That mountain mends all those who climb

Submitted by Cyberwaste — Nov 11, 2025